Produktkonsultasjon
E -postadressen din blir ikke publisert. Nødvendige felt er merket *
Røykproduksjonen og toksisiteten til flammehemmende filmer under forbrenning er kritiske faktorer for å vurdere deres sikkerhetsytelse. Disse egenskapene kan variere betydelig sammenlignet med ikke-flammehemmende materialer, da flammehemmere er spesielt designet for å redusere risikoen for brann og kontrollere effekten av forbrenning. Her er en oversikt over forskjellene:
1. Røykproduksjon:
Flame Retardant Films:
Redusert røykutslipp: Flammehemmende filmer er ofte designet for å redusere røykproduksjonen under forbrenning. Visse tilsetningsstoffer til flammehemmende fungerer ved å danne et beskyttende røyelag som kan begrense mengden røyk og gasser som frigjøres under brenning.
Kontrollert brenning: Mange flammehemmende filmer er konstruert for å bremse forbrenningsprosessen ved å hemme spredningen av flammer. Dette kan bidra til å redusere volumet av røyk produsert når materialet brenner saktere.
Type flammehemmende stoff: Ikke-halogenerte flammehemmere resulterer generelt i lavere røykutslipp sammenlignet med halogenerte flammehemmere, da halogenerte kjemikalier ofte frigjør skadelig og giftig røyk, for eksempel hydrogenklorid, under forbrenning.
Ikke-flammehemmende materialer:
Høyere røykproduksjon: Ikke-flammehemmende materialer, spesielt polymerer som PVC, PE eller PET, har en tendens til å produsere mer røyk under forbrenning fordi de brenner lettere og uten et beskyttende lag for å begrense forbrenning.
Raskere forbrenning: Uten flammehemmere brenner disse materialene raskere, og frigjør større volum av røyk, noe som betydelig kan hindre synlighet og rømme i tilfelle brann.
Økt røyktetthet: Røyken som genereres fra ikke-flammehemmende materialer har ofte en høyere tetthet og opacitet, noe som kan gjøre evakuering vanskeligere og øke risikoen for kvelning eller desorientering i lukkede rom.
2. Toksisitet av gasser:
Flame Retardant Films:
Reduserte giftige gassutslipp: flammehemmere er designet for å minimere frigjøring av giftige gasser som karbonmonoksid, hydrogensyanid eller fosgen, som er vanlig i ikke-flammehemmende materialer. Noen flammehemmere nøytraliserer også sure gasser som kan bidra til korrosjon eller ytterligere helsefare.
Type additiv påvirkning: Ikke-halogenerte flammehemmere (f.eks. Fosfater, melamin eller intumescerende belegg) er typisk mindre giftige enn halogenerte flammehemmere, som frigjør skadelige kjemikalier som dioksiner og furans når de brenner. Ikke-halogenerte flammehemmere anses som tryggere for både menneskers helse og miljø.
Lavere toksisitet generelt: Generelt er flammehemmende filmer designet for å forbedre sikkerheten ved å redusere toksisiteten til forbrenningsprodukter, spesielt når det gjelder gasser som er skadelige for luftveishelsen.
Ikke-flammehemmende materialer:
Høyere toksisitet: Ikke-flammehemmende materialer har en tendens til å frigjøre svært giftige gasser under forbrenning, for eksempel karbonmonoksid (CO), hydrogensyanid (HCN) og andre kreftfremkallende forbindelser. Disse gassene kan utgjøre alvorlig risiko for menneskers helse, selv i relativt små mengder.
Halogenerte materialer: I materialer som inneholder halogener (f.eks. PVC), kan forbrenningsprosessen frigjøre farlige halogenerte gasser som hydrogenklorid (HCl), som kan irritere øynene, huden og luftveissystemet, så vel som potensielt form av giftige byprodukter som dioksiner.
Økt risiko for forgiftning: Kombinasjonen av tett røyk og giftige gasser fra ikke-flammehemmende materialer kan øke risikoen for forgiftning eller død i en brann, spesielt i lukkede rom.
3. Brannsikkerhet og forskriftsmessige hensyn:
Flame Retardant Films:
Forbedret brannsikkerhet: Flammehemmende filmer er påkrevd for å oppfylle spesifikke brannsikkerhetsstandarder (for eksempel UL94, ASTM E84 eller EN 13501), som krever en redusert frekvens av flammespredning og lavere røyktetthet. Disse filmene brukes ofte i applikasjoner der brannsikkerhet er kritisk, for eksempel innen elektronikk, bilindustri og byggebransjer.
Miljøvennlige alternativer: Moderne ikke-halogenerte flammehemmere blir i økende grad brukt til å gi flammemotstand uten miljø- og helseproblemer forbundet med tradisjonelle halogenerte flammehemmere.
Ikke-flammehemmende materialer:
Begrenset brannsikkerhet: Uten flammehemmere kan det hende at ikke-flammehemmende materialer ikke oppfyller strenge brannsikkerhetsforskrifter, noe som gjør dem uegnet til bruk i mange kommersielle, industrielle eller offentlige sikkerhetsapplikasjoner.
Raskere brannspredning: Mangelen på flammehemming betyr at branner sprer seg raskere, noe som øker risikoen for omfattende skader og skader.
4. ytelse i branner i den virkelige verden:
Flame Retardant Films:
Forsinket forbrenning og lavere varmeutgivelse: Flammehemmende filmer har vanligvis en lavere varmeutløsningshastighet (HRR) og forsinket forbrenning, noe som gir beboerne mer tid til å evakuere i tilfelle brann. Den reduserte røykproduksjonen forbedrer også synligheten og luftkvaliteten under en brann.
Røyktoksisitetskontroll: Flammehemmende filmer er designet med vekt på å redusere den toksikologiske effekten av røyk, noe som gjør dem tryggere for menneskelig eksponering i miljøer som bygninger, transportkjøretøyer eller elektronikk.
Ikke-flammehemmende materialer:
Rask brannspredning og giftig røyk: I motsetning til dette kan ikke-flammehemmende materialer brenne raskt og frigjøre en stor mengde giftig røyk, noe som fører til et mer farlig miljø. I kommersielle eller boliginnstillinger kan dette bidra til høyere skader og omkomne.
